Border Collie272

NSG er forvalter av rasen og har eget avlsråd for gjeterhund.

Border collien er kjent for sin intelligens, smidighet, gode arbeidsvilje og medfødte ferdigheter for å gjete.Disse ferdighetene har blitt formet av mange generasjoner av avl. Disse arbeidshundene har aldri vært avlet på utseende, men etter egenskapene som bor i individet.

Border collien kommer opprinnelig fra Storbritania, og hunder som er ISDS (International Sheepdog Society) registrert står for mesteparten av genene som finnes verden over i dag.

Historie

Gjeterhunden ble avlet frem i grensetraktene mellom Skottland og England. Først etter 1900 ble navnet border collie brukt. Før dette ble den antagelig kalt “working collie dog” eller lignende.

Det første offisielle NM i bruk av gjeterhund ble arrangert i Verdal i Nord-Trøndelag i 1978. De første åra ble arrangementet holdt bare annet hvert år, men fra 1984 har NM i bruk av gjeterhund blitt en årlig festforestilling for gjeterhundfolket. trial1

Gjeterhundens historie i Norge kan deles inn i to tidsperioder; før og etter første halvdel av 1950-årene. Det er bare i denne siste tidsperioden det har vært jobbet bevisst og profesjonelt for å få utviklet og satt standarder for gode gjeterhunder i Norge.

Før 1959 var det buhunden eller ulike krysninger med den som rådde grunnen. I 1926 ga landbruksdirekrøren statskonsulent Jon Sæland rett til å la buhunden møte til bedømming på statens små fesjå rundt om i landet, og det ble laget en ættebok for buhunden.

I forordet til første utgaven av «Ættebok for Norsk buhund» (1926) skrev statskonsulent Sæland blant annet at den norske buhunden i lange tider hadde vært dårlig passet på og at den nå var i ferd med å bli borte eller blandet opp med innførte, fremmede hunder av mange slag. «Buhunden held beint fram på å koma burt», skrev Sæland.

Men 20 år senere skrev Sæland i en ny utgave av ætteboka: Nå (i1946) er buhunden kjent over hele landet og er blitt så tallrik at den trolig er blitt den største hunderasen i Norge. «Han har fari som eld i turt gras yver landet», skrev Sæland. Etter at Norsk sau- og geitalslag ble startet i 1947, tok det ikke mange årene før det vokste fram en interesse for å fremme bruk av gjeterhund. Impulser til dette arbeidet kom blant annet fra utlandet. I 1950 ble Andres Krogedal fra Rogaland sendt på en seks måneders tur til Skottland for å studere sauegjeting. Han likte seg så godt der borte at han ikke kom tilbake før to år senere. Da han kom tilbake hadde han med sen en gjeterhund som var en krysning mellom border collie og bearded collie. Gjeterhunder av denne typen var ikke uvanlige i Skottland på denne tida.

Et gjennombrudd var det i 1954 da gjeterhundføreren Märta Andersson ble hentet fra Sverige for å holde gjeterhundoppvisning under Landbruksparaden i Oslo. Märta Andersson med sin border collie «Bunny» ble lagt merke til. Hovedstadsavisene ga både henne og hunden hennes rosende omtale.

Noe som fikk mye å si for gjeterhundens utvikling i Norge var hennes møte med en ung mann fra Valdres, Ola Ødegård, som da var sauegjeter i Oslo kommune. Ola Ødegård ble raskt knyttet Norsk sau- og geitalslag. Han ble etter hvert sendt rundt omkring i landet for å holde demonstrasjoner, og han tok også initiativ til å skaffe seg gode gjeterhunder. I 1955 fikk han sin første border collie fra Sverige, og året etter kom en til. Før dette var det trolig bare et par border collie-hunder i landet.

Etter som tida gikk, ble det mer orden på arbeidet med gjeterhund. Alt i 1955 utarbeidet generalsekretær F-Loyt Johnsen regler for gjeterhundprøver, og i 1957 ble den første gjeterhundprøven holdt på Ekeberg i samarbeid med Norsk Collie Klubb. Der møtte det tre hunder, to av dem tilhørte Ola Ødegård. En av hundene var tispa Kerry, den første border collie Ødegård fikk fra Sverige. Den fikk 79 poeng. Den andre, colliertispa Rita fikk 93 poeng av 100 oppnåelige.

Det første ordentlige gjeterhundkurset som Ødegård holdt, var i Fyresdal våren 1963. Om høsten gikk kursdeltagerne opp til gjeterhundprøve. Senere gikk det slag i slag med både kurs og prøver.

006Fram til 1975 var Ola Ødegård nesten alene om å reise rundt som instruktør og gjeterhunddommer for Norsk sau- og geitalslag. Dette året ble det laget et program for opplæring av instruktører i bruk av gjeterhund. I tida fra 1975 til 1985 har 89 personer fått slik opplæring i Norsk sau- og geitalslags regi. Deretter har interessen for gjeterhunder vært økende.

Det kan være liten tvil om at det er Ola Ødegård som har vært den største drivkraften bak det arbeidet Norsk sau- og geitalslag har gjort for gjeterhunder. Glemmes skal heller ikke Andres Krogedal, som sammen med Ola Ødegård er pionerne i gjeterhund-arbeidet i Norge.

Rundt om i verden er det flere hunderaser som blir brukt som gjeterhunder, og enda flere raser har vært innom dette arbeidet men er ikke lenger brukt til dette. Det er særlig to hunderaser som egner seg godt som gjeterhunder. Border collie og australsk kelpie. Det som spesielt kjennetegner disse to hunderasene er deres evne til å ringe inn og samle de dyrene de er satt til å arbeide med. Denne egenskapen finnes naturligvis i varierende grad innen de forskjellige individene i rasene, mange nybakte gjeterhundeiere har misforstått denne verdifulle egenskapen. De har trodd det måtte være noe feil med hunden deres som alltid ville springe rundt og møte dyra slik at eieren ikke fikk jaget dem fra seg. Det er nå allment kjent at nettopp dette er styrken til disse hunderasene at de vil samle dyrene og drive flokken mot føreren.

Border collie er en hunderase som først ble avlet fram i grensetraktene mellom England og Skottland på slutten av 1800-tallet. Eksakt når rasen oppsto er vanskelig å si, men det er rimelig å tro at da britene startet med gjeterhundprøver i 1873, og etter at The International Sheep Dog Society ble stiftet i 1906 kom det mer fart i sakene. 406

Border collie er en hunderase hvor individene varierer i størrelse og farge, men oftest er de svarte med et hvitt felt ved halsen, i brystet og på bena. Pelsen er som oftest middels langhåret, men hunder med kortere hårlag er heller ikke uvanlig. En del hunder er høyere over krysset enn over manken. Hodeskallen er forholdsvis bred.

Australsk kelpie kommer som navnet tilsier fra Australia. Navnet fikk rasen etter en tispe som het Kelpie. Den stammet på farssiden fra en gruppe hunder av typen «Fox collie» som ble tatt inn i Australia i 1870. i 1873 vant «Kelpie» den første gjeterhundprøven som ble holdt i Australia, og den ble senere svært berømt. «Kelpie»s valper ble spredt over hele landet uten annet navn enn morens; noe som etter hvert ble navnet på rasen.

De første hundene av austalsk kelpie kom til Norge i begynnelsen av 1970-tallet. Den er en rektangulær tettbygd og muskuløs hund. Pelsen er kort, tett og glatt og fargen er ofte svart, rød, brun eller såkalt svart- og –tan, rød- og –tan, osv.

(Fra Gjætarhunden, Landbruksforlaget, Oslo, 1986, redigert av Helge Fagerbakke.)

bill-07-flyene-grethe-034

Anskaffelse

Å skaffe seg en border collie er nok litt anderledes enn ved mange andre raser. Det er idag den soleklart mest brukte og avlede gjeterhunden i Norge og ellers i verden. Den er ikke bare i teorien en «gjeterhund», men også i praksis. Den er bondens førstevalg når han trenger en kamerat i sitt arbeid med småfe.

I Norge er det Norsk Sau og Geit som er border colliens raseklubb. Dette er logisk da man har gjeterhunden for sauens skyld, og ikke omvendt. Selve registeret føres av NKK. NSG har følgende krav til avlsdyr:

  • Begge foreldre skal ha godt lynne 121og være fri for eksteriørlyter
  • Begge foreldre skal være registrert i NKK
  • Begge foreldre skal ha godkjent gjeterhundprøve

Border colliens intelligens er viden kjent, og også dens atletiske egenskaper, men det aller viktigste er og blir hvordan den jobber med dyr som kan gjetes. I over 100 år har selektiv avl på spesielle egenskaper formet den hunden vi har idag. Det spesielle sammenlignet med andre raser er åpenbart, den har ingen rasestandard på utseende. I allefall ikke i de kretser som har med ekte border collie å gjøre.

En border collies rasestandard kan defineres utifra hvordan den jobber som gjeterhund, ikke hvordan den ser ut! Den har ALDRI blitt avlet på utseende!

Korthår, langhår, svart/hvit, tricolor, blå, brun, høy, lav osv. spiller ingen rolle, så lenge den kan utføre jobben på en effektiv måte.

En ekte border collie er alltid avlet med gjeteregenskapene som førsteprioritet. Hunder avlet mot andre mål kan kanskje ligne, men er ingen ekte border collie. Det er ellers bare trist å se hvordan utstillingsvariantene av rasen ser ut i andre land. Vi har i Norge idag strenge regler for å kunne stille ut en borcer collie. Man må ha gjennomført to gjeterhundprøver med minimum 90 poeng(av 100). Det betyr i praksis at det er lite utstilling, da de som oppnår slike poengsummer som oftest er mer opptatt av hundens egenskaper enn utseende.

Mange vil kanskje tenke at en border collie er et perfekt kjæledyr, men det er de som regel ikke. De er heller ikke «født» lydige som mange tror. De lærer seg like fort uvaner som det de skulle ha lært. Dessuten er de små aktive terrorister, dvs. de kan være det.

Hva karakteriserer en god oppdretter av border collie?

En god oppdretter av border collie avler alltid på gjeterhunder, og de har som oftest alltid minimum godkjent gjeterhundprøve. De fleste gode oppdrettere kan ofte vise til gode resultater i høyere klasser (kl3). Det utelukker imidlertid ikke at man kan finne en god oppdretter hos sin lokale sauebonde, men en fellesnevner er det som regel alltid, de jobber med sau på en eller annen måte. For å kunne avle gode gjeterhunder, må man først og fremst vite hva man skal se etter av egenskaper. Det gjør man ikke ved å la hunden løpe rundt sauen noen ganger i måneden. Det er også mange individuelle preferanser hos folk, og forskjellige linjer, så det fordrer at kjøper må sette seg inn i linjer og egenskaper for å dekke sine behov best mulig.

En god oppdretter reklamerer aldri med andre egenskaper enn gjeteregenskaper, og aldri, aldri, aldri skal man la seg lokke med «gode familiehunder», «gode agilityhunder», «gode lydighetshunder» osv. Annonser som beskriver hunder med lite gjeterinnstinkt som noe positivt, skal man sky som pesten. play2

Hos de fleste hunderaser finner man bokstaver foran navnet som beskriver meritter hos hunden. Gjeterhunder har aldri dette som noe kvalitetsstempel. Selv europamestere, norgesmestere osv. i gjeting har ikke forkortelser foran navnet sitt for å beskrive dette. Derimot kan man finne bokstaver som beskriver meritter innenfor lydighet, agility, spor osv., men dette har ingen relevans for om hunden er egnet som gjeterhund, og aller minst avlshund. Så se opp for oppdrettere som bruker meritteringer med bokstaver som salgsargument .

En seriøs oppdretter følger ALLTID raseklubben NSGs minimumskrav.

Helse vs. bruksegenskaper?

Det er feil som noen tror at de som avler på gjeteregenskaper ikke bryr seg om helse. Det vil vel være naturlig å tro at ingen er mer avhengig av at hunden ser godt, og ikke faller død om eller på andre måter begrenses av sykdommer, enn bonden. For de fleste småfebønder blir hunden en uvurderlig arbeidskamerat. Fakta er vel heller at de som ikke bruker timesvis med trening for å få en godt fungerende gjeterhund, eller ikke bruker mange penger på å reise rundt på prøver å merittere hundene, går snarveien og ramser opp mange lettvinte tester man kan få utført. Skikkelige oppdrettere har alltid gjeteregenskapene i fokus. De nødvendige helsesjekkene kommer i tillegg.flash3

Helse

Pr. idag finnes det ingen helsekrav på border collie i Norge. HD-kravet som var i effekt til 31.12.11 har falt bort.

Selv om rasen er en av de friskeste vi har, så er det flere sykdommer vi må være obs på når vi skal kjøpe en valp.

CEA

Collie Eye Anomaly – Er den sykdommen som har fått mest fokus fordi det er den som har hatt størst påvirkning på rasen i hjemlandene i Storbrittania. Den påvirker hundens syn, og kan variere fra å ikke ha noen betydning, til å gjøre hunden blind. Den påvises i størst grad  når hunden er veldig ung, og kan være vanskelig å påvise når den blir eldre, hvis den har en mild grad. Den er ikke progressiv, slik at hunden vil ikke bli værre med tiden.

Det ble anslått at ca 25% av populasjonen var bærere av genet som gir CEA. Nedarvingen er ressesiv, dvs. at begge foreldre må være bærere av genet for at avkommet skal kunne utvikle sykdommen. Optigen i USA har utviklet en gentest som kan påvise om en hund er bærer av genet. På den måten har avlen blitt gjort mye enklere enn før. Hvis ikke begge foreldrene er bærere kan ikke avkommene få sykdommen.

PRA

Central Progressive Retinal Atrophy(CPRA ofte kalt PRA) – Øyesykdom. Denne sykdommen er progressiv, dvs. at den utvikler seg over tid, og resulterer i at hunden blir blind. Her er ikke arvegangen helt klarlagt enda. Vi venter spent på en DNA-test. ISDS anser denne sykdommen som så sjelden at det ikke blir lagt mye fokus på den. Men den forekommer, så det kan være grei å sjekke opp foreldrene, og om de har gitt noen avkom med denne sykdommen. Avlsdyr bør øyelyses minst en gang i året og/eller før valpekull.

Epilepsi

Denne sykdommen forekommer dessverre på rasen. Den er heldigvis ikke veldig vanlig. Den ser ut til å ligge mer på noen linjer enn andre. Epilepsi kan være både arvelig og være resultat av annen sykdom/ytre påvirkninger.  Vi har ikke noe register enda som kan vise oss noen oversikt over hunder med sykommen. Her er det viktig å spørre oppdretter hva hun/han kan fortelle om linjene.

HD

Fra 1.1.2012 er det ikke lenger nødvendig med kjent HD-status på foreldrene for å registrere valper etter border collie og working kelpie.

Dette har vært diskutert heftig, og det er fremdeles endel uenighet i miljøet. img_8370Argumentene for å ikke ha kjent status er blant annet, at det i ISDS ikke er noe krav. Store deler av vårt avlsmateriale kommer derfra, og der har det til nå ikke vært ansett som noe problem på rasen. Vi har siden innføringer av HD-røntgen for 25 år siden ikke sett noen nedgang i tilfeller. Så lenge genbassenget ikke er lukket, blir det vanskelig å få noen reduksjon. Det er også store miljøfaktorer som kan være årsak til at en hund får påvist HD, og kan derfor være ødeleggende for rasen hvis man utelukker den og dens linjer fra avl.

I generelle retningslinjer for avl på hunder, heter det seg at man kun skal avle på friske dyr. Hunder som har så alvorlig grad av HD at de er plaget av det, bør uansett ikke brukes i avl. Men det vil nok være hunder med i alle fall HD av svak og moderat grad, som ikke framviser symptomer på halthet eller lignende. – nsg.no

Til syvende og sist er det opp til valpekjøper å avgjøre hva h*n stiller som krav. Men man skal huske på, at hvis man ønsker en ekte border collie, så må man kjøpe fra oppdrettere av gjeterhunder. Gjør man ikke det, bidrar man til å opprettholde en valpeindustri som er direkte ødeleggende for rasen. Man bør ikke gå langt for å finne gode eksempler på hva som har skjedd når man har glemt hva man skal avle på. Selv om man skal bruke hunden til andre grener som agility, lydighet, bruks og annet, skal man huske på at det er den selektive avelen gjennom 100 år på gjeteregenskaper som har gjort border collien til det multitalentet den er idag. 

LES MER OM BORDER COLLIE PÅ ISDS
Skrevet av Vidar Tangeland

Working Kelpie

Her finner du informasjon om rasen working kelpie.

NSG er forvalter av rasen og har eget avlsråd for gjeterhund.

NSG har også et samarbeid med Norsk Working Kelpie Klubb (NWKK). Hjemmesiden til NWKK finner du HER.

Historie

Working kelpien oppstod rundt 1870-tallet, og spilte en stor rolle i utviklingen i australsk ull- og saueindustri. Den er etterkommer av den britiske «working collies» og er avlet for å tåle det harde, varme og store områder, og de vanskelige merino sauene i Australia. I dag er Kelpie rasen delt i to, Working Kelpie og Australsk Kelpie. NSG har ansvaret for Working Kelpie som er avlet på bruksegenskaper.

Australsk kelpie kommer som navnet tilsier fra Australia. Navnet fikk rasen etter en tispe som het Kelpie. Den stammet på farssiden fra en gruppe hunder av typen «Fox collie» som ble tatt inn i Australia i 1870. i 1873 vant «Kelpie» den første gjeterhundprøven som ble holdt i Australia, og den ble senere svært berømt. «Kelpie»s valper ble spredt over hele landet uten annet navn enn morens; noe som etter hvert ble navnet på rasen.

De første hundene av austalsk kelpie kom til Norge i begynnelsen av 1970-tallet. Den er en rektangulær tettbygd og muskuløs hund. Pelsen er kort, tett og glatt og fargen er ofte svart, rød, brun eller såkalt svart- og –tan, rød- og –tan, osv.

(Fra Gjætarhunden, Landbruksforlaget, Oslo, 1986, redigert av Helge Fagerbakke.)

For mer informasjon om opphavelsen til Kelpien

Klikk her

Come Bye

Serien er fra 2007, og tar for seg alle mesterskapene i Storbritania. Det begynner med Irsk National og jobber seg opp til International, hvor alle fire landene møtes til dyst. Episodene varer nesten en time, og tar for seg de beste løpene, og noen av de uheldige løpene, og man får også opp dommerpoeng.


(Dennis Birchall med Mossie og Flash etter Brace konkurransen.)

One Man and His Dog fra BBC på YouTube. Denne serien har fulgt gjeterhund i mange år, og er et spennende innslag.

One Man and His dog finner du her.


(Matt Baker som presenterer One Man and his Dog)

Tidligere er det også lagt ut videoer fra finalen i NM 2012.

Artikkel og videoer finner du her.


(Shep fra finalen i NM 2012)

Arctic Border Collie

Flere gjeterhundvideoer av sank i Nord-Norge finner du på ArcticBorderCollie på Youtube.

En godt trent gjeterhund sparer ti manns arbeid, mens en dårlig trent skaper ti manns arbeid.

Ordtak

Gjeterhundsider

Sponsorer

Klikk på sponsor for å besøke nettside